Svakhetene ved flate tak – og løsningene som varer gjennom norske vintre

I praksis er «flate tak» ofte tak med lav helning der vann ikke renner av like raskt som på skråtak. Da blir fall, sluk og membran helt kritisk.

Et flatt tak skal aldri være «helt flatt». Det må ha nok fall til sluk eller renner, ellers blir stående vann en konstant belastning på membran og skjøter.

1) For lite fall → stående vann

Stående vann øker risikoen for:

• lekkasje i skjøter
• isdannelse og frostpåvirkning
• oppsprekking over tid

Løsning: etablere korrekt fall (fallisolasjon eller oppbygging) og sikre riktig vannvei til sluk.

2) Sluk og detaljer er svake punkt

Ved lekkasje bør blant annet disse detaljene undersøkes:

• sluk og slukmansjetter
• gjennomføringer (ventilasjon, takhatter)
• parapet- og kantavslutninger

Løsning: riktig detaljutførelse med forsterkninger, oppbrett og kontroll av klemringer/tilkobling.

3) Feil materialvalg eller utførelse i skjøter

Membraner må være kompatible og skjøter må utføres etter systemets krav (f.eks. varmesveis).

Løsning: velg riktig membransystem og sørg for dokumentert utførelse.

4) Snø og is i Oslo

Snølast kan bli høy, og mildvær/ising gir ekstra belastning. Is kan tette sluk og skape tilbakeslag.

Løsning: vintertilsyn, riktig slukløsning og eventuelt varmekabler der det er hensiktsmessig.

Relatert: Snøsikring og taksikring.

5) Manglende vedlikehold

Flate tak må kontrolleres regelmessig fordi små skader kan utvikle seg raskt.

Løsning: faste kontrollpunkter vår/høst, rens av sluk og visuell sjekk av detaljer.

Dette varierer med bygg og bruk, men noen prinsipper går igjen:

• tilstrekkelig fall til sluk
• robuste detaljer rundt gjennomføringer
• membran egnet for norsk klima
• jevnlig kontroll og vedlikehold

Det er bedre å bruke litt mer tid på sluk og detaljer enn å «oppgradere» membranen alene. Kontrollen bør omfatte både detaljer og takflaten.

• bobler/blærer i takbelegget
• misfarging/fukt innvendig i himling
• mugg/lukt i rom under taket
• synlige sprekker ved oppbrett eller gjennomføringer
• vann som blir stående lenge etter regn

Ved akutt lekkasje: Takreparasjon.

• Rens sluk og fjern løv/grus
• Sjekk oppbrett, hjørner og parapeter
• Se etter sprekker, blærer og åpne skjøter
• Kontroller gjennomføringer og beslag
• Dokumenter med bilder (nyttig ved forsikringssaker)

Utbedring: takreparasjon.

Et vannspeil forteller ikke alene at hele membranen må skiftes. Fagpersonen må skille mellom en blokkering, feil ved sluket, svakheter i tekkingen og et fallproblem. Disse forholdene gir forskjellige arbeider og bør ikke samles under den uklare posten «tette taket».

DiBKs veiledning om nedbør beskriver sammenhengen mellom vanntett tak, fall og avløp. For eieren betyr det at tilbudet bør forklare hvordan vannet føres bort, også ved kanter og detaljer. En ny overflate løser ikke automatisk et problem med avrenningen.

På én garasje er slukristen blokkert av løv. På en annen blir vannet liggende selv etter at avløpet er kontrollert. Den første trenger undersøkelse av blokkeringen og følgetilstanden; den andre kan kreve nærmere vurdering av fall og oppbygning. Begge bør dokumenteres, men de gir ikke samme begrunnelse for full omtekking.

Ta gjerne bilder fra et sikkert utsiktspunkt etter nedbør og senere når vannet har rent unna. Oppgi omtrent hvor lenge vannet blir liggende. Ikke gå ut på et vått eller ukjent tak for å skaffe målene, og ikke stikk hull i belegget for å tømme en dam.

Før ny tekking legges over gammel, må tilstand, fukt og lagoppbygning undersøkes. Be om å få vite hva vurderingen bygger på, og hvilke deler som eventuelt må åpnes. Det er forskjell på en dokumentert løsning med gjenbruk av underlag og et tilbud som bare hopper over undersøkelsen.

Produktnavnet alene gir heller ikke hele svaret. Tilbudet bør beskrive skjøtemetode, innfesting og forbindelsen til eksisterende sluk og oppkanter. Dersom taket har tekniske installasjoner eller solcelleutstyr, må demontering, beskyttelse og tilbakeføring avklares.

En enkel taklogg bør ha bilder fra de samme punktene, dato, observasjoner og utførte tiltak. Marker sluk, gjennomføringer og steder der det er registrert vann eller skade. Når noe repareres, be om at materialet og plasseringen noteres.

Da blir det mulig å se utvikling i stedet for å starte på nytt ved hver lekkasjemelding. Kontrollen bør følge taksystemets vedlikeholdsanvisning og hendelser som kan ha påvirket det. For pris og avgrensning mellom membran, fall og isolasjon, se prisguiden for flate tak.

Send inn en forespørsel, eller les mer om tjenesten: Flate tak og membranarbeid.